Sjekk fakta

Deltakerne skal være «forskere» for politikere på temaet netthets mot homofile. De skal vurdere påliteligheten i informasjon som ligger på nettet og utvikle strategier for egen nettbruk.

warsaw1.JPG

Elever jobber med menneskerettighetslæring

Foto: EWC

Creative Commons Licence

Innledning

Læringsopplegget er en del av Europarådets kampanje mot hatprat på nett som er utviklet for å øke bevisstheten om problemet, endre holdninger til hatprat og mobilisere unge mennesker til å reagere mot det. 

Hatprat, som definert av Ministerkomiteen i Europarådet, dekker alle uttrykksformer som sprer, oppfordrer til, promoterer eller rettferdiggjør rasehat, xenofobi, antisemittisme eller andre former for hat basert på intoleranse, inkludert: intoleranse uttrykt gjennom aggressiv nasjonalisme, etnosentrisme, diskriminering og fiendtlighet mot minoriteter, innvandrere og personer med innvandrerbakgrunn. I kampanjen er det hensiktsmessig å inkludere andre former for diskriminering og fordommer som antisiganisme kristenhat, islamofobi, kvinnehat, sexisme og diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet, som alle faller klart innenfor rammen av hatprat.

Europarådet ser på hatprat som en trussel mot demokrati og menneskerettigheter. Stopp hatprat-kampanjen har menneskerettigheter som fundament, men handler ikke bare om å bruke rettslige mekanismer for å bekjempe netthat. Den handler heller ikke nødvendigvis om å «bekjempe hat» overalt hvor det skjer. Kampanjen oppfordrer til respekt for ytringsfriheten og har som mål å utvikle alternative reaksjonsmåter mot hatprat, som forebygging, opplæring, bevisstgjøring, selvregulering blant brukere og å oppmuntre til støtte for dem som er utsatt for hatprat. I hovedsak handler kampanjen om å fremme menneskerettigheter på nettet, og å gjøre Internett til et tryggere sted for alle.

Bookmarks er utviklet og utgitt av Europarådet. Den norske oversettelsen av Bookmarks er utgitt av Det Europeiske Wergelandsenteret.

Slik gjør du

  1. Forklar at øvelsen vil se nærmere på bruk av internett som en informasjonsressurs. Spør hvor mye deltakerne bruker internett til dette formålet, og om de har «favorittsteder» de bruker.
  2. Gi dem følgende scenario og sjekk at alle forstår oppgaven.

    Etter en rekke angrep mot unge homofile – spesielt på nettsteder og videoer – og sterk lobbyvirksomhet fra frivillige organisasjoner, skal det være en Stortingsdebatt om problemet. Regjeringen har laget et utkast til et lovforslag for å bevilge penger fra budsjettet til pedagogisk innsats for å bekjempe homofobe holdninger og gi støtte til unge homofile. De viktigste opposisjonspartiene er alle imot den nye loven.

    Forestill deg at du arbeider som forsker for en politiker som ønsker å snakke i debatten. Hun har bedt deg om å forberede bakgrunnsinformasjon til talen hennes med noen viktige punkter å legge frem i debatten. Du har 20 minutter til å gjøre en bakgrunnsundersøkelse. 

    Forklar at folk vil jobbe i grupper på fire, med to deltakere som opptrer som «forskere» og to som observerer forskernes «metoder». Fortell dem at forskning krever riktig metodikk!  Spør om de kan foreslå noen viktige ting å vurdere når man skal utføre forskning, og lag en liste over disse på en flippover.  

  3. Be om frivillige til å fungere som observatører, hvis dette ikke er gjort på forhånd. Gi dem kopier av kontrollskjemaet og sørg for at de forstår oppgaven. Fordel resten av gruppen slik at du har omtrent like mange som jobber for regjeringen og for de ulike opposisjonspartiene. Gi hver gruppe et kort med sin oppgave. 
  4. Fortell deltakerne at de har 30 minutter til å utføre forskningen sin. Foreslå at de bruker de første 20 minuttene til å finne relevant informasjon, og sett av 10 minutter på slutten til å bli enige om de viktigste punktene de vil presentere for stortingsrepresentanten sin. 
  5. Når gruppene er ferdig med oppgaven, kan du be dem flytte seg fra datamaskinene. Gi dem 5-10 minutter til slik at observatørene i gruppen deres kan fylle inn de viktigste observasjonene. 
  6. Be forskerne presentere de viktigste punktene de valgte til sin stortingstale. Disse kan bli presentert i punkter: deltakerne skal tenke seg at de gir stortingsrepresentanten bakgrunnsinformasjon, ikke at de skal holde talen selv! 
  7. Sett av tid etter hver presentasjon til at observatørene får presentere sine resultater, og for eventuelle spørsmål fra andre grupper om informasjonen som presenteres eller strategien som ble brukt. Be så deltakerne oppsummere øvelsen. 
 

Mål

  • Vurdere påliteligheten av informasjon funnet på nettet
  • Se nærmere på noen av problemene unge homofile har med hatmeldinger på nettet
  • Vurdere sin egen atferd i forhold til innhold på nettet 

Noen mål hentet fra Grep:

Samfunnsfag, 10.årstrinn:

  • vise korleis hendingar kan framstillast ulikt, og drøfte korleis interesser og ideologi kan prege synet på kva som blir opplevd som fakta og sanning
  • drøfte ideal om menneskeverd, diskriminering og utvikling av rasisme i eit historisk og notidig perspektiv
  • skrive samfunnsfaglege tekstar med presis bruk av fagomgrep, grunngjevne konklusjonar og kjeldetilvisingar

KRLE, 10. årstrinn: 

  • drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling, blant annet ved å ta utgangspunkt i kjente forbilder
  • reflektere over etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, familie og venner, samliv, heterofili og homofili, ungdomskultur og kroppskultur
Norsk, Vg1/Vg3:
  • tolke og vurdere sammenhengen mellom innhold, form og formål i sammensatte tekster
  • bruke kilder på en kritisk og etterprøvbar måte og beherske digital kildehenvisning
  • bruke kunnskap om retoriske appellformer i presentasjoner
Historie, Vg2/Vg3:
  • bruke digitale verktøy til å hente informasjon fra ulike medier og vurdere den kildekritisk i egne framstillinger
Samfunnsfag, Vg1/Vg2:
  • drøfte årsaker til at fordommar, rasisme og diskriminering oppstår og kva tiltak som kan motverke dette
  • utforske og diskutere korleis ein kan vere med i og påverke det politiske systemet gjennom å bruke ulike kanalar for påverknad

Utstyr

  • Tilgang til internett
  • Papir og penner
  • Flippover og tusjer 

Forberedelse

  • Sørg for at det er internettilgang for deltakere
  • Ta kopier av forskernes oppgaver og kontrollskjemaet.
  • Valgfritt: Spør på forhånd om frivillige til å utføre «observasjonen». Omtrent halvparten av gruppen trengs til å observere. Vis dem kontrollskjemaet og sjekk at de forstår hvilken informasjon de skal se etter, og hvordan de skal fylle den inn i skjemaet. 

Tips

Gruppestørrelse: 10-20 elever

Tips til veiledere

• Aktiviteten vil være mer effektiv hvis «observatørene» blir instruert på forhånd. Hvis dette er mulig, kan du ha bare én skjerm for hver liten gruppe, og øke antall «forskere».

• Forskerne skal ikke føle at de blir «testet» av observatørene. Du kan fortelle dem at observatørenes oppgave er å se på ulike forskningsmetoder, og at det er en rekke måter man kan utføre denne oppgaven!

• Du kan vurdere å ikke vise forskerne kontrollskjemaet. I så fall vil de ikke vite på forhånd hvordan forskningen vurderes, og resultatene kan bli mer interessante. Men dette kan også legge mer press på forskerne. Viser du dem skjemaet, kan forskerne og observatørene samarbeide bedre.

• Under oppsummeringen kan du undersøke om forskning har en tendens til å være forutinntatt av resultatet man «ønsker» å finne. Du kan bruke dette til å spørre hvordan deltakerne generelt forholder seg til informasjon de finner, men ikke ønsker å tro på!

• En av farene ved at feilinformasjon eller sterk skjevhet er så utbredt på Internett, er at det lett kan spre seg som «fakta». Du kan undersøke om deltakerne tror de kan ha spredt «fakta» de har sett på internett, og om noe av denne informasjonen kan ha bidratt til å spre fordommer om bestemte grupper eller enkeltpersoner.

• Du kan bruke sjekklisten i Bakgrunnsinformasjon om internettferdigheter til å supplere deltakernes forslag til hvordan de kan kontrollere påliteligheten av informasjon lagt ut på nett. Understrek at det meste av det vi ser, inneholder et element av «mening». Det er mange måter å presentere informasjon slik at et bestemt synspunkt styrkes. For eksempel kan det å utelate eksempler på hatmeldinger mot homofile gi inntrykk av at dette ikke er et problem!

• Du kan gjøre et søk om sporing av internettbløffer og diskutere med deltakerne hvordan falske nyheter bidrar til å hisse opp hatprat. 

Variasjoner

Du kan velge en annen «målgruppe» som deltakerne kan forske på, for eksempel kvinner, romfolk eller en annen etnisk minoritet, asylsøkere, og så videre.

Du kan også gjennomføre aktiviteten uten observatører, men at alle er sin egen «observatør». I så fall bør du gå gjennom kontrollskjemaet med gruppen på forhånd og be dem sjekke sine egne metoder når de leter etter informasjon.

Forslag til handling

Deltakerne kan bearbeide listen over ting å tenke på når man skal finne bakgrunnsinformasjon på nettet, og lage sine egne sett med retningslinjer. De kan også lage en sjekkliste for hvordan man deler informasjon med andre, og dele dette med aktivister på nettsiden til Stopp hatprat-kampanjen. Mange hatmeldinger spres av folk som uten å tenke over det deler meninger som uttrykker fordommer og er sårende for andre.

De kan prøve ut sjekklisten på side xx – eller sin egen sjekkliste – på noen populære nyhetssider. Mye journalistikk er ansvarlig for å spre fordommer om grupper i samfunnet. Dette kan gjøre at leserne synes det er «akseptabelt» å krenke disse gruppene.

Du kan finne andre pedagogiske øvelser å gjennomføre med gruppen om strategier mot feilinformasjon her: http://mediasmarts.ca/sites/default/files/tutorials/facing-online-hate/index.html  

Inviter deltakere til å presentere nettsteder de bruker ofte, til å finne informasjon på nettet. Finn ut sammen hvor pålitelige og upartiske disse nettstedene er. 

Oppgaveforslag

Spørsmål om forskningen og bakgrunnsinformasjonen til stortingsrepresentantene

• Hvor lett var oppgaven? Hva var vanskeligst?

• Hvordan bestemte du hvilke nettsteder du ville bruke til å finne informasjon? Hvor opptatt var du av nettstedenes «troverdighet» eller av «sannheten» i den informasjonen du valgte?

• La du mer vekt på å finne opplysninger som ville underbygge standpunktet til din representant, eller på å gi en «objektiv» gjengivelse av temaet? Hva mener du en ekte forsker bør gjøre?

• Søkte du etter eksempler på hatmeldinger mot homofile? Hvis noen grupper ikke gjorde det, tror de dette ville vært relevant?

• Tror du representanten din ville være fornøyd med forskningen din? Tror du de hun representerer, ville være fornøyd?

Spørsmål om bruk av Internett for forskningsformål

• Fant du ut noe viktig om hvordan du bruker internett til forskning? Vil du legge noe til listen over ting å tenke på, som ble utarbeidet i begynnelsen av aktiviteten?

• Var du overrasket over variasjonen i informasjon som folk klarte å finne? Hvordan forklarer du dette?

• Hvordan kan vi sjekke om et nettsted er pålitelig, eller om informasjonen er til å stole på? Gjør du vanligvis dette? 

Spørsmål om homofobi/hatprat på nett  

• Fant du noen eksempler på diskriminering eller krenkelser?

• Tror du at noe av informasjonen du fant var «falsk» eller urimelig?

• Hva er risikoen ved å tillate alle å legge ut meningene sine på nettet? Er det noe du kan gjøre for å redusere risikoen for at andre oppfatter slike meninger som «fakta»? 

Til utdeling

Politiker 1:

Din politiker er medlem av regjeringen. Hun vil snakke tydelig til støtte for det nye lovforslaget. Gjør et internettsøk for å finne informasjon som vil være nyttig i hennes tale. Lag deretter en liste med ca. fem viktige punkter du synes hun bør ta opp.

Politiker 2:

Din politiker er medlem av opposisjonen. Han er imot tildeling av penger fra budsjettet for å håndtere dette problemet. Gjør et internettsøk for å finne informasjon som vil være nyttig i hans tale. Lag deretter en liste med ca. fem viktige punkter du synes han bør ta opp.

Politiker 3:

Din politiker er medlem av et minoritetsparti. Ditt parti har ennå ikke besluttet om de skal støtte eller motarbeide lovforslaget. Gjør et søk for å finne informasjon som vil være nyttig for at din politiker skal bestemme seg. Lag deretter en liste med ca. fem viktige punkter du synes hun bør ta opp.

Observatører

Din oppgave er å prøve å analysere forskernes tilnærming. Prøv å skrive ned så mye informasjon om spørsmålene i kontrollskjemaet som mulig. Du kan be forskerne forklare hva de gjør eller hvorfor de velger ut ulike typer informasjon, så lenge du ikke distraherer dem for mye! 

Filvedlegg: 
Lag et læringsopplegg

Har du gjennomført et læringsopplegg i skole eller barnehage som andre pedagoger kan ha interesse av? Del det gjerne på denne siden.

Relaterte opplegg

Relaterte blogginnlegg

Finn oss på sosiale medier