Konfrontere nettmobbing

Dette er en øvelse der deltagerne skal tenke over sine mest sannsynlige reaksjoner i ulike mobbescenarier og diskutere alternative handlingsmåter.

P1020322.JPG

Elever jobber med menneskerettighetslæring Foto: EWC

Creative Commons Licence

Innledning

Læringsopplegget er en del av Europarådets kampanje mot hatprat på nett som er utviklet for å øke bevisstheten om problemet, endre holdninger til hatprat og mobilisere unge mennesker til å reagere mot det. 

Hatprat, som definert av Ministerkomiteen i Europarådet, dekker alle uttrykksformer som sprer, oppfordrer til, promoterer eller rettferdiggjør rasehat, xenofobi, antisemittisme eller andre former for hat basert på intoleranse, inkludert: intoleranse uttrykt gjennom aggressiv nasjonalisme, etnosentrisme, diskriminering og fiendtlighet mot minoriteter, innvandrere og personer med innvandrerbakgrunn. I kampanjen er det hensiktsmessig å inkludere andre former for diskriminering og fordommer som antisiganisme kristenhat, islamofobi, kvinnehat, sexisme og diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet, som alle faller klart innenfor rammen av hatprat.

Europarådet ser på hatprat som en trussel mot demokrati og menneskerettigheter. Stopp hatprat-kampanjen har menneskerettigheter som fundament, men handler ikke bare om å bruke rettslige mekanismer for å bekjempe netthat. Den handler heller ikke nødvendigvis om å «bekjempe hat» overalt hvor det skjer. Kampanjen oppfordrer til respekt for ytringsfriheten og har som mål å utvikle alternative reaksjonsmåter mot hatprat, som forebygging, opplæring, bevisstgjøring, selvregulering blant brukere og å oppmuntre til støtte for dem som er utsatt for hatprat. I hovedsak handler kampanjen om å fremme menneskerettigheter på nettet, og å gjøre Internett til et tryggere sted for alle.

Bookmarks er utviklet og utgitt av Europarådet. Den norske oversettelsen av Bookmarks er utgitt av Det Europeiske Wergelandsenteret.

Slik gjør du

  1. Begynn med å spørre deltagerne hvordan de definerer mobbing. Be dem om å tenke over ulike måter man kan mobbe andre.
  2. Pek på skiltene i hvert hjørne av rommet og forklar at du vil lese opp ulike scenarier. Alle skal velge det alternativet som passer best med det de tror de ville gjøre:
    • Gjøre ingenting
    • Svare mobberen/mobberne (for eksempel ved å starte en diskusjon, ta igjen eller noe annet. Hvis mobberen er ukjent, er dette svaret kanskje ikke relevant).
    • Melde fra om oppførselen (for eksempel til en lærer, forelder eller annen ansvarsperson).
    • Noe annet (for eksempel få andre med i diskusjonen, opprette en støttegruppe eller lignende. Du kan spørre deltagerne om flere ideer).
  3. Forklar at etter at hver eksempelhistorie har blitt lest opp, skal deltagerne gå til det hjørnet som er mest lik den handlingsmåten de mest sannsynlig ville valgt. Be dem om å være ærlige om hva de tror de ville gjort. 

  4. Les opp den første historien, og gi deltagerne tid til å velge sitt hjørne. Når de har bestemt seg, be noen i hver gruppe om å forklare hvorfor de valgte som de gjorde. Så leser du opp neste historie, og fortsett til du synes nok handlingsalternativer har vært diskutert.

Mål

  • Forstå de ulike formene mobbing kan ta, og sammenhengen mellom mobbing på og utenfor nettet
  • Komme frem til ulike måter å reagere på hatprat og mobbing online og offline
  • Bli mer bevisst hvor viktig det er å reagere

Mål fra programfag fra videregående opplæring

Sosialkunnskap

  • vurdere egne muligheter til å fremme menneskerettigheter

Psykologi 2

  • drøfte hva som påvirker og endrer holdninger
  • gjøre rede for hvordan mellommenneskelige konflikter kan oppstå, og gi eksempler på hvordan de kan løses
  • drøfte muligheter, begrensninger og risiko knyttet til digitale kommunikasjonsarenaer

Forberedelse

Lag fire skilt av A4-ark og fest i hvert hjørne av rommet. På skiltene skal det stå:

- Gjøre ingenting

- Svare mobberen

- Melde fra om oppførselen

- Annet

Sørg for at det er nok plass for deltagerne til å bevege seg rundt i rommet.

Tips

Gruppestørrelse: 10-20 elever

Tips til veiledere

  • Hvis gruppen er stor eller uvant med gruppediskusjon, kan det være nyttig å bruke en magisk stokk eller liksom-mikrofon slik at folk som ønsker å snakke, må vente på tur.
  • Deltagerne kan kanskje ønske å velge mer enn ett alternativ, for eksempel både å svare mobberen og melde fra om oppførselen. Hvis dette skjer, be dem om å velge det hjørnet de synes er viktigst, og gi dem deretter muligheten til å forklare valget sitt.
  • Vær oppmerksom på at enkelte deltagere kan være utsatt for mobbing, kanskje fra andre i gruppen. Det er viktig å være på vakt for konflikter og ulike behov i gruppen, og du bør ikke presse noen til å svare hvis de ikke har lyst.
  • Hvis det er deltagere som er utsatt for mobbing, kan øvelsen bidra til å avdekke dette, som igjen kan få dem til å forstå at de har behov for hjelp. Du kan enten fortelle dem at du kan støtte dem videre – med løfte om taushetsplikt – eller så bør du ha alternative hjelpetjenester du kan henvise dem til. Før du setter i gang øvelsen, kan det være lurt å kartlegge hvilke lokale eller nasjonale hjelpetjenester som finnes, for eksempel hjelpetelefoner eller organisasjoner som tilbyr støtte til ofre for mobbing.
  • Hvis deltagerne er ukjente med nettmobbing, eller ikke ser ut til å forstå hvor skadelig det kan være, kan du bruke noe av bakgrunnsinformasjonen både for å opplyse dem om problemet og om ulike måter man kan reagere på. Når det er relevant, bør man få frem sammenhengen mellom hatprat og mobbing (spesielt når mobbing er kombinert med hatprat).

Variasjoner

Øvelsen kan gjøres enklere, ved at det bare er to alternative handlingsmåter: «gjøre ingenting» eller «gjøre noe». Skiltene kan plasseres i hver ende av rommet, og deltagerne stiller seg langs en linje mellom de to skiltene avhengig av hvor sannsynlig det er at de velger de ulike alternativene.

Forslag til aktiviteter

Alle videre aktiviteter vil være mer effektive hvis deltagerne bestemmer seg for å gjøre noe i fellesskap. Dere kan diskutere ulike måter å følge opp øvelsen, for eksempel ved å spre informasjon om problemet (mobbing  online og offline), opprette en støttegruppe, utarbeide antimobbingstiltak for gruppen/klassen/skolen, lage en «Nei til mobbing på nettet»-kampanje, og så videre.

Dere kan også bli med i Stopp hat – bevegelsen mot hatprat og bruke kampanjesiden deres til å dele videomeldinger i solidaritet med de som utsettes for nettmobbing. Dere kan også bruke nettstedet til å dele råd med andre nettbrukere om hva man kan gjøre i situasjoner med nettmobbing.

Oppgaveforslag

Bruk noen av spørsmålene under til å følge opp øvelsen: 

  • Hva synes du om øvelsen? Hvilke scenarier var de vanskeligste å svare på, og hvorfor?
  • Mener du alle var eksempler på mobbing?
  • Har du noen gang opplevd nettmobbing – enten som utsatt eller tilskuer? Hva vet du om forholdet mellom mobbing online og offline? Er det noen viktige forskjeller?
  • Har øvelsen fått deg til å se på online og offline mobbing på en annen måte? Har den fått deg til å tenke over om du kan reagere annerledes i fremtiden?
  • Hva kan du gjøre for å bekjempe nettmobbing?
  • Hvem bør iverksette tiltak for å hindre hatprat på nettet? Hva bør være rollen til media, nettleverandører, politi, foreldre, skole og andre aktører?

Til utdeling 

Scenarier

Du har mottatt en rekke krenkende e-poster og tekstmeldinger fra epostadresser eller numre du ikke kjenner igjen. Noen av dem har vært truende, og det ser ut til at mobberne kjenner deg. Hva gjør du?

Noen fra skolen din har photoshoppet bilder av deg og lagt dem på nettet med ekle kommentarer. Du tror du vet hvem det er. Hva gjør du?

En gutt fra et annet land har nettopp startet i klassen din. Vennene dine gjør narr av ham og har begynt å legge ut rasistiske vitser om ham på sosiale medier. De ber deg dele eller retvitre vitsene. Hva gjør du?  

En gruppe elever i klassen har vært med på å spre sårende rykter om deg på sosiale medier. Mange vil nå ikke være sammen med deg eller snakke med deg. Selv vennene dine begynner å tro på at ryktene kan være sanne. Hva gjør du? 

Læreren forteller klassen at noen elever er utsatt for alvorlig mobbing, og ett barn ble angrepet på vei hjem fra skolen. Hun ber om at alle som vet noe, kommer til henne etter timen for å snakke med henne på tomannshånd. Du tror du vet hvem som gjorde det, men du er redd fordi du har fått mange tekstmeldinger som advarer deg mot å si noe. Hva gjør du?

Du ser en elev i skolegården som står alene og gråter. Du vet at andre barn erter henne fordi hun har lærevansker, og de kaller henne «feita» og «stygge gris». Vennene dine er blant de verste, og ler ofte av henne når dere er sammen. Hva gjør du?

Denne øvelsen er en tilpasset versjon av øvelsen «Bullying Scenes» fra Compasito, Manual on Human Rights Education for Children - www.coe.int/kompass  

 

Lag et læringsopplegg

Har du gjennomført et læringsopplegg i skole eller barnehage som andre pedagoger kan ha interesse av? Del det gjerne på denne siden.

Relaterte opplegg

Relaterte blogginnlegg

Finn oss på sosiale medier