Bruk av Planet Mechanic i naturfag

I dette undervisningsopplegget har vi lagt vekt på at elevene skal få en konseptuell forståelse for hva som kan påvirke en planet. Elevene har jobbet med forskjellige oppdrag i spillet, der de kunne simulere forskjellige scenarioer. Vi har i denne artikkelen beskrevet opplegget og lagt inn en film der tre elever fra Alstad barneskole forteller om hva vi har gjort.

Planet Mechanic.PNG

Skjermbilde av Planet Mechanic

All rights reserved.

Innledning

Undervisningsopplegget ble gjennomført av Øystein Nordvik Arntzen og Roar Kristiansen fra Alstad barneskole, og Trond Lekang var delaktig som forsker fra UiN. Opplegget var på 6. trinn på Alstad barneskole. Trinnet har 1:1 med iPader.

 

Slik gjør du

Planet Mechanic er et spill som er tilgjengelig på iPad og Android. Spillet har en meget god ressursside som dere finner her: https://www.filamentgames.com/teacher-guides/teacher-guide-planet-mechanic

Vi som lærere startet med å spille igjennom spillet. Vi fikk da en god, helhetlig forståelse av hvordan de forskjellige faktorene i spillet kunne påvirkes. 

Vi startet undervisningsopplegget med en førprøve. Her valgte vi følgende spørsmål:

  1. Hvordan beveger jorda seg i forhold til sola?
  2. Hvordan får vi dag og natt?
  3. Hvordan får vi forskjellige årstider?
  4. Hva skjer når det blir tidevann?
  5. Hva skjer ved en solformørkelse og en måneformørkelse?

Resultatene i førprøven ble lagt inn i en tabell, slik at det var mulig å se om elevene hadde fremgang i ettertesten. Etter førprøven (en ny time) gikk vi gjennom sentrale konsepter før elevene begynte å bruke spillet, de fikk da noe forståelse for dem før de begynte med det. Vi pratet også kort om forskjellen på begreper og konsepter, der vi definerte konsepter som "videre" enn begreper. 

De første oppdragene i spillet modellerte vi sammen med elevene. Her var det viktig at de både fikk en forståelse for spillets dynamikk, og hvordan de skulle knytte oppdragene sammen med konseptene. Elevene markerte de forskjellige konseptene etter hvert som de løste de forskjellige oppdragene. Vi brukte ca. fire timer på å spille, og flere elever jobbet også med dette hjemme. Etter at vi hadde modellert de første oppdragene, fikk elevene muligheter til å spille videre selv, med veiledning fra oss.

Etter at de hadde spilt i ca. fire timer, laget elevene dybdespørsmål basert på erfaringer de hadde tilegnet seg i undervisningsopplegget. Spørsmålene var både til seg selv og hverandre, og de svarte på dem ved å bruke spillet, ta skjermbilde og skrive svaret i Showbie.

Vi avsluttet undervisningsopplegget med en ettertest. Her så vi på om elevene hadde forbedret sin forståelse av sprøsmålene i førtesten. I tillegg fikk elevene i oppgave å lage fem dybdespørsmål knyttet til emnet, for å kunne se om de hadde en mer fleksibel forståelse av konseptene. 

Mål

I dette undervisningsopplegget hadde vi fokus på elevenes konseptuelle forståelse av hva som kan påvirke en planet. Opplegget var derfor knyttet til naturfag. Vi ser likevel noe læring i engelsk, ved at elevene lærte seg noen sentrale engelske ord knyttet til verdensrommet. Det er mulig å lese på engelsk om de forskjellige konseptene inne i spillet, men dette ble ikke gjort i dette undervisningsopplegget.

Mål fra Kunnskapsløftet i naturfag (5-7):

- Bruk av animasjoner og andre modeller for å beskrive planetenes og månens bevegelser, og forklare hvordan årstider og månefaser oppstår.

Vi ønsket at elevene skulle få en fleksibel, konseptuell forståelse av faktorer som kan påvirke en planet. Ved å bearbeide det dynamiske naturfaglige programmet kunne elevene bygge på og forsterke deres skjemaer knyttet til emnet, og danne mentale modeller der de kunne se forskjellige effekter av deres handlinger. Elevene skulle bli i stand til å stille nye spørsmål knyttet til emnet.

Utstyr

I dette undervisningsopplegget hadde elevene hver sin iPad med tilgang til Showbie, liste over konsepter, Inspiration maps og Planet Mechanic. Vi hadde også tilgang til en prosjektor og Apple TV. Det er viktig at elevene raskt kan skifte mellom Planet Mechanic og listen over konseptene, slik at de kan markere konseptene etter hvert oppdrag.

Tips

Undervisningsopplegget ble hovedsakelig gjennomført med to klasser på 26 og 28 elever på to klasserom. Vi hadde også en time der klassene var delt i to, og vi hadde muligheter til å veilede tettere. Det ser ut til at en mindre klassestørrelse kan gi bedre muligheter til veiledning. 

Å gjennomføre førtest og ettertest gjorde at vi ble mer bevisst læringsutbyttet til elevene. Det er viktig at aktivitetene med iPadene fører til synlig læring både for elevene, foreldre og oss. 

For at elevene skal ha bedre forutsetninger for å kunne lære gjennom spill mener vi det er viktig med noe førtrening, hovedsakelig förforståelse for det faglige innholdet, men også om spillets dynamikk.

Appen ble hovedsakelig presentert til elevene som en simulering istedenfor et spill. Vi oppdaget at flere elever ønsket å sette i gang med spillet, mens vi ønsket å være mer sikre på at de forstod hvordan de skulle jobbe med spillet. Det var en utfordring å passe på at de lærte av spillet, samtidig som vi opprettholdt motivasjonen hos elevene.

Mens elevene spiller bør de ha muligheter til å bli bevisst på og synliggjøre sin egen læring. Vi gjorde dette ved å gi elevene veiledning underveis, og ved at de måtte markere konseptene som var viktige i de de forskjellige oppdragene i konseptlisten.

 

Som litteratur anbefaler vi blant annet disse to bøkene:

Hattie, J. (2009). Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. London and New York: Routledge

Mayer, R. (2014). Computer games for learning. An evidence-based approach. Cambridge, Massachusetts, London: The MIT press

 

Vurdering

Vi laget spørsmål som ble stilt i en førprøve og etterprøve (se ovenfor). Etterprøven inneholdt også en oppgave der elevene skulle lage fem egne dybdespørsmål knyttet til emnet. Vi målte læringseffekt fra de to testene, og vurderte også elevenes forståelse ut fra kvaliteten på dybdespørsmålene i ettertesten. Utvalget er for lite til å være representativt, men læringseffekten så ut til å være god.

 

Evaluering av opplegg

Ved nærmere spørsmål, ta kontakt med Øystein Nordvik Arntzen og Roar Kristiansen på Alstad barneskole, eller Trond Lekang på Universitetet i Nordland.

 

Lag et læringsopplegg

Har du gjennomført et læringsopplegg i skole eller barnehage som andre pedagoger kan ha interesse av? Del det gjerne på denne siden.

Relaterte opplegg

Relaterte blogginnlegg

Finn oss på sosiale medier