Å starte med koding i barnehagen

Her er noen tips til hvordan man kan introdusere koding i barnehagen og jobbe med alle de syv fagområdene i rammeplanen.

Innledning

Det hele startet da jeg reiste til NKUL i Trondheim. Der ble jeg introdusert for ulike typer gadgets til barn. Jeg ble også kjent med bruk av smart board og ulike tilhørende programmer. Det meste var rettet mot barn i skolealder, men jeg ønsket å ta det med meg hjem og bruke det i barnehagen. Senere ble jeg med i Etwinning og der ble jeg kjent med andre barnehagelærere i Europa som ønsket å starte med koding.

Aldersgruppen jeg har gjort det med er 5-6 åringer. Tid jeg har brukt er ca et år. Man kan sikkert også gjøre opplegget på kortere tid. Men min erfaring fra barnehagehverdagen er at det er mye som skjer og barna trenger å få tid til fordypning, for å lære noe nytt.

Slik gjør du

  • Jeg startet med å lære barna om koder og koding. Hva er en kode/koding? Hvor kan vi finne koder? Hva skal vi bruke kodene til? Vi så etter koder mens vi var ute på tur - trafikkskilt, adresser etc. Vi så etter koder inne i barnehagen - nødutganger, skilt på dører etc.
  • Så introduserte jeg barna for ulike piler - høyre, venstre, oppover (framover), nedover (bakover). Det er de samme pilene som finnes på bee bot og blue bot og er en introduksjon til dem. Pilene skrev jeg ut og laminerte, slik at det var en pil på hvert sitt ark. Barna skulle først lære seg de ulike kodene (pilene) deretter programmere hverandre som roboter. Det var seks barn som holdt hver sin pil og et barn som ble programmert. Barnet som ble programmert, så da hvilken pil hvert enkelt barn holdt og fulgte da disse kodene (pilene) - var det en pil som pekte mot høyre, skulle barnet snu seg mot høyre. Var det en pil som pekte mot venstre, skulle barnet snu seg mot venstre. Var det en pil som pekte oppover, skulle barnet går et skritt frem. Var det en pil som pekte nedover, skulle barna ta et skritt bakover. På denne måten programmerte de hverandre.
  • Jeg lagde også til et rutenett på gulvet, ved hjelp av teip. Det ble lagt en bil i høyre hjørne av rutenettet og ved hjelp av pilene, skulle barna programmere hverandre ved hjelp av kodene (pilene). De klarte så å komme seg frem til bilen ved hjelp av piler.
  • Nå hadde de lært seg det grunnleggende i koding og jeg kunne introdusere bee bot og blue bot for dem. Istedenfor å introdusere de tilhørende mattene, hadde jeg ønske om å finne på noe nytt med barna. Sammen fant vi ut at vi kunne bygge bane til biene ved hjelp av kappla klosser. For en kappla kloss er like lang som en lengde bien tar. Barna skulle da få biene til å gå fra start til mål i banen. Biene var veldig populære og de forstod de lett etter lang introduksjon av piler og retninger. Jeg startet da med å sette en tusj bakpå biene, slik at biene kunne tegne på papir. Det ble da spørsmål som - hva kan biene tegne. Et av barna fant ut at hvis du koder bien til å gå bare til høyre, vil den til slutt ha tegnet en sirkel. På denne måten ble barna introdusert for geometriske figurer. Vi fikk også mange bilder. Ved å følge et sett piler - hvordan tegning vil det bli?
  • Ved å introdusere koding på ipad og tablet, har jeg brukt qr koder, som barna selv må scanne. Hva finner vi bak koden? Hadde også en qr kode jule kalender, der hver luke var en qr kode. Qr koder kan man henge opp overalt ute og inne og barna syntes det er kjempe spennende og gå på skattejakt.
  • Nå var det på tide å introdusere Lego education - Wedo 2.0 https://education.lego.com/en-us/elementary/shop/wedo-2 - Barna kaller det for Milo. Det er navnet på den ene roboten. Alle robotene i pakken bygger man i lego. Deretter har den en tilhørende app, hvor du ved hjelp av bluetooth kan programmere robotene. Her bruker barna å gjøre det på smart board, ipad eller tablet. Selv om det står beregnet for barn fra 7 år og oppover - har det fungert kjempe bra med 5-6 åringene.
  • Deretter har jeg introdusert apper som scratch junior, code.org (Run Marco), codewise på Prowise.no og osmo.
  • Har tenkt til å prøve ut micro:bit med barna etter hvert. Men siden barna ikke kan skrive - blir det en utfordring. Men hvem liker vel ikke utfordringer.

Mål

Barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring. Ved bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet skal dette støtte opp om barns læreprosesser og bidra til å oppfylle rammeplanens føringer for et rikt og allsidig læringsmiljø for alle barn. Ved bruk av digitale verktøy skal personalet være aktive sammen med barna.

Barnehagen skal legge til rette for at barn utforsker, leker, lærer og selv skaper noe gjennom digitale uttrykksformer. De skal sammen med barna utforske kreativ og skapende bruk av digitale verktøy.<https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan/arbeidsmater/digital-praksis/>

I mitt læringsopplegg om koding blir alle de syv fagområdene representert:

Gjennom arbeid:

- med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd. (introdusering av ordet koding og de ulike pilene - retninger.) <https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan/fagomrader/kommunikasjon-sprak-tekst/>

- med kropp, bevegelse, mat og helse skal barnehagen bidra til at barna opplever trivsel, glede og mestring ved allsidige bevegelseserfaringer, inne og ute, året rundt. (Vi ser etter koder ute og inne, vi bruker kroppen vår når vi finner ulike koder.) <https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan/fagomrader/kropp-bevegelse-mat-helse/>

- med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede. (De blir kjent med ulike digitale verktøy og får bruke de kreativt - f.eks når de finner på at bee bot kan tegne.) <https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan/fagomrader/kunst-kultur-kreativitet/

- med natur, miljø og teknologi skal barnehagen bidra til at barna får gode opplevelser med friluftsliv året rundt. (Når vi går i naturen, på leting etter koder.) De får utforske muligheter som ligger i teknologi. (De ulike digitale verktøyene.) <https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan/fagomrader/natur-miljo-teknologi/

- med antall, rom og form skal barnehagen bidra til at barna utvikler forståelse for grunnleggende matematiske begreper. At de bruker kroppen og sansene for å utvikle romforståelse. (Ved å kode hverandre i rutenettet, får de erfare romforståelse. Ved tegningen lærer de ulike geometriske figurer.) <https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan/fagomrader/antall-rom-form/ 

- med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna får en forståelse for at det finnes mange ulike måter å forstå ting på og leve sammen på. (Det finnes ikke en løsning i det vi gjør -det er mange måter å bruke digitale verktøy og robotene på. Her erfarer barna at de er forskjellige) <https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan/fagomrader/etikk-religion-filosofi/>

- med nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna blir kjent med steder i nærmiljøet og lærer å orientere seg og ferdes trygt. (Når vi ser etter koder i nærmiljøet - må vi se oss for til alle sider før vi kan gå over vegen. Her brukes pilene igjen.) <https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan/fagomrader/narmiljo-samfunn/>

Utstyr

Man trenger teip til rutenett - noen ting til å legge i rutenettet

Pc med word, hvor man kan skrive ut pilene. Lamineringsmaskin og saks.

I pad, smart board, Lego education, bee bot og blue bot, osmo.

Forberedelse

Man bør forberede turer i nærmiljøet og inne - før man skal starte med å introdusere kodingen. For da kan man med en gang gå ut på skattejakt etter - hva er en kode blir introdusert. Man bør ha forslag på koder tilgjengelig.

Forberede en gruppe på barn - de samme barna bør få være med fra start til slutt. Ha opplegget planlagt, i forhold til tiden det tar.

Tips

Det er en god ide å lage pilene sammen med barna, la barna få laminere dem. På denne måten blir ikke det kun en voksen aktivitet som du trenger plantid til. Da lærer også barna seg å bruke word og lamineringsmaskin.

Det er lurt å kun ha med seks eller syv barn om gangen. Det er viktig at de får bygge lego robotene selv og at barna får bidra mest mulig selv. Men det er absolutt en voksenstyrt aktivitet, hvor vi må være tilstede. Det kan være lurt at de voksne har testet utstyret litt før man setter i gang.

Opplegget kan tilpasses i forhold til hvor fort du går frem. Ikke avbryt barna i å leke med bien fordi man må forte seg videre i opplegget. Ting tar tid og la barna få bestemme hvor lang tid det skal ta.

Vurdering

Målet er at barna skal bli kjent med koding og ulike digitale verktøy. De skal få en forståelse for at verden endrer seg og at vi kanskje får flere og flere roboter etter hvert. Dette er fremtiden.

 

Evaluering av opplegg

Positive erfaringer - barna syntes det var utrolig gøy å få kjennskap til ulike koder inne og ute - de har vært mye mer oppmerksomme på trafikkskilt og andre skilt etter dette. De bygger sine egne roboter i store legoklosser og i små. De har laget roboter ute i snøen og av papp. De har tatt det med inn i sin egen lek. De maser om å få leke med robotene hele tiden. Osmo og koding av jordbærmonsteret + lego education har vært mest populært.

 Negative erfaringer - De syntes det er morsommere å bygge robotene, fremfor å programmere dem. Det er ikke så mye hver robot kan gjøre, så det kan bli litt kjedelig. De syntes scratch var veldig likt lego education. Har hatt litt vanskelig med å få tid til alt dette - er så mye annet som skjer i barnehage hverdagen, så derfor må det planlegges på forhånd.

Lag et læringsopplegg

Har du gjennomført et læringsopplegg i skole eller barnehage som andre pedagoger kan ha interesse av? Del det gjerne på denne siden.

Relaterte opplegg

Relaterte blogginnlegg

  • Scratch i barnehagen - koding for barn

    Eivindsholen FUS barnehage, Kleppe friluftsbarnehage og Kirketunet barnehage har nylig avsluttet et digital kode-samarbeid, som er gjennomført via eTwinning vinteren/våren 2015.
  • Koding, Bee-Bot og 4 åringar

    Vad är en robot frågar Elin? Det är en sak som går och låter "eeek eeek eeek" 4 åringen rör armarna fram och tillbaka.
  • Gulrot-piano med Arduino

    Gulrot og Arduino går godt sammen, om en vet hva en skal gjøre. Dette har elever på mellomtrinnet funnet ut av, og de storkoser seg når de jobber med dette opplegget.

Finn oss på sosiale medier